Ærfuglene begynner å trekke inn fra havet i mars / april og legger seg i flokker rundt øyer og holmer i dunværene, klare for å hekke. I vårnettene (april, mai) går ea og ekallen (hunn- og hannfuglen) på land og leiter etter den ideelle reirplassen. Dette er ”vartida” –  nå må ingen forstyrre fuglene.

Ærfuglvokterne på øyene har forberedt alt:

De har lagt opp reir av tørket blæretang, reparert gamle e-hus og bygd nye. Et e-hus kan gjerne være en hvelvet gammel båt, en rusten ovn, et krypinn under ei steinhelle eller et nysnekret hus med plass for flere reir på rad, en såkalt e-bane. Reirene formes med en fordypning av knust tang i midten og må ligge tørt, for verken fugl eller dun skal ha væte. At reiret er laget av tang (ikke mose eller gras), letter det seinere arbeidet med å rense duna som ea forer reiret med.

Etter ei tid ”på visning” bestemmer ea seg for hvilket reir hun vil ha. Hun legger egg – opptil seks i tallet – og forer rundt eggene med dun som hun henter fra eget bryst. Nå forlater hannene hekkeplassene og trekker i flokker ut mot de ytterste skjærene. Der myter de (skifter fjær) før de kommer tilbake i september.

Hekketida for ea varer i ca 28 dager. Nå tar hun bare til seg vann og svært lite næring, går sterkt ned i vekt og taper krefter. Hun kan lite verge seg mot sine predatorer (fiender): kråke og ravn, mink og oter, ørn og måke. Kråka stjeler og drikker opp ærfugleggene, minken kan på ei eneste natt drepe flere voksenfugler på reir, oteren liker ferskt ærfuglkjøtt, ørna fanger voksen fugl i vannet og svartbaken (måke) nærmest ”beiter” på de små ærfuglungene når de har forlatt reiret. Båteiere uten båtvett som kjører uvørent i dunværene, er også farlige predatorer!

Det er svært viktig at ærfuglvoktere skaper gode reirplasser og gir ea trygghet og vern i hekketida, og at folk flest respekterer fuglelivet.

Om alt går vel, klekkes alle eggene. Etter et par dager er ungene tørre nok i duna til å forlate reiret sammen med mora. Hun tar ungene ned til vannet, der de lærer å svømme, dukke og finne næring på sjøbunnen (skjell, småkryp, krabber). Ofte får e-mora hjelp til ”barnepassen” av andre hunnfugler som selv ikke har  unger, såkalte tanter.

Når reiret er forlatt (juni-juli), henter ærfuglvokteren ut duna som ligger igjen, og starter straks med å grovrense den.